Takk for støtten!
En liten stund etter at jeg fikk diagnosert asperger bestemte jeg meg for å gå åpent ut med dette på det nett og i Aftenposten. Jeg visste at det kom til å bli tøft, bare det å skrive innlegget var utrolig vanskelig. Men om det kunne gjøre hverdagen for noen andre litt lettere, da var det verdt det.
I ettertid har jeg ikke angret et eneste sekund.
Jeg vil sende en stor takk til alle dere som har kommet med positive kommentarer, både her på bloggen og på Facebook. Jeg har ikke fått en eneste negativ eller sarkastisk kommentar, og det betyr mye mer en dere aner. Ord er ikke nok, men alt jeg kan si ”tusen takk!” ♥